Behandlingstyper
Vi i Tannboden tilbyr følgende alle vanlige tannbehandlinger.
Vi har spesiell kompetanse på tannlegeskrekk (odontofobi) og implantater
Klikk på kategoriene nedenfor for å lese mer om hver behandling.
.
Karies, eller tannråte, er verdens mest utbredte sykdom. Det er den mest vanlige årsaken til at en frisk tann skades. Jevnlige tannlegebesøk avslører karies tidlig og vil hindre at angrepene blir for store. God munnhygiene gjennom bruk av tanntråd og tannpuss morgen og kveld, samt bruk av fluor er vanligvis effektiv forebygging mot karies. Karies forårsakes av at bakteriebelegg sitter på tannen for lenge.
Hvorfor er karies skadelig?
Inne i tannen ligger et hulrom som heter pulpa. I dette hulrommet ligger tannerven. Blir tannen så skadet at denne blir betent dør pulpa, og tannen trenger en rotfylling for å reddes. En betennelse i pulpa forsvinner ikke av seg selv. Små hull skader vanligvis ikke pulpa. Disse behandles gjerne på ett besøk og har god holdbarhet.
Behandling av karies
Dype kariesangrep som skader pulpa må rotfylles for å forhindre infeksjon. En rotfylling må ofte gjøres over flere besøk hos tannlegen. Etter at tannen er rotfylt settes en fylling, en gullstift eller en krone på toppen. Kronen kan limes til tannen.
En av de mest brukte behandlingene mot karies (hull i tennene) er å legge inn en fylling i tannen. Det finnes flere typer reparasjoner av karies, deriblant kompositt, innlegg og krone. Amalgam er nå forbudt som tannfyllingsmateriale. Vi på Tannboden bruker kun tannfarget fyllingsmateriale. I noen tilfelle legges provisoriske, enkle og rimelige fyllinger, før permannete og mer kostbare løsninger.
Komposittfyllinger
Komposittfyllinger legger man som oftest i løpet av ett besøk. Kompositt har en stor fordel ved at det limes fast til tannen. Limet kan slippe eller svekkes da komposittfyllinger krymper litt. Ved små hull er risikoen for dette liten. Ved større hull kan en krone eller et innlegg være et bedre alternativ. Komposittfyllinger er tannfarget og dermed å foretrekke også ut fra utseende.
Innlegg
Innlegg er enten av gull, kompositt eller keram. Ved større skader er dette ofte å foretrekke. Ett innlegg fyller ut hullet og limes til tannen. Er tannsidene tynne kan innlegget lages slik at det forsterker tannen. Det må vanligvis legges i løpet av to tannlegebesøk. Innlegg lages av en tanntekniker på et tannteknisk laboratorium og er laget spesielt for din tann.
Gullinnlegg
Gullinnlegg er et av de mest holdbare og solide innlegget vi i dag har. Teknikken har eksistert lenge og det finnes mye forskning og erfaring om gullets kvalitet og levetid. Det brukes lite i dag.
Keram
Keram, eller porselensfylling, limes til tannen. Limingen er teknisk komplisert og keram er ikke alltid det beste alternativet. Fyllingen kan til gjengjeld gjøres svært naturtro. Da metoden er relativt ny er det ikke så mange vitenskapelige undersøkelser om keramer enda. Men mange tannleger melder om gode resultater med keramfyllinger.
Tannkrone
En krone brukes hvis store deler av din egen tannkronen er borte. Denne tres over tannstumpen som er igjen og holder sammen restene. En krone reduserer ofte faren for videre tap av tannen i fremtiden. En krone ble tidligere oftest laget med en kjerne av gull og et ytre lag av porselen. Dette gir høy styrke og et naturlig utseende. Med dagens moderne keramteknikker kan en krone også lages uten bruk av metall. Det er det vanligste.
Som du skjønner finnes det mange materialer å velge mellom. Våre tannleger i Brønnøysund har kompetanse til å velge løsningen som passer best for deg.
Tannproteser, er avtakbare eller faste tannerstatninger. Et spesialtilfelle er totalprotese, helprotese eller gebiss. Gebissene produseres basert på avtrykk av pasientes kjeve. Helproteser, der hele kjeven er tannløs, produseres i plastakrylat som ligger passivt mot underlaget. Partielle proteser, der det er et resttannsett, produseres i en kombinasjon av plastakrylat og metall, og festes til gjenværende tenner. Kroner og broer sementeres på tenner, og skrus eller sementeres på implantat
Tannprotese kan i noen tilfelle dekkes av HELFO
Mange bekymrer seg for kostnaden knyttet til det å få en tannprotese. En helprotese (gebiss) er både en billigere og hurtigere løsning enn tannimplantat og bro. I tillegg dekkes kostnaden i noen tilfelle delvis av HELFO. Tannlegens diagnose ligger til grunn for hvor stor del av beløpet du eventuelt vil få dekket.
Profesjonell konsultasjon og oppfølging
Om behovet for tannproteser skulle være til stede, er det viktig at du er klar over mulighetene. Vi gir deg det du trenger av informasjon før, under og etter behandlingen, slik at tilvenningsprosessen går bra. Du trenger å rengjøre protesen, noe som bør gjøres hver morgen og kveld samtidig som resten av munnhulen.
For å sikre optimal oral helse og at protesens passform opprettholdes, vil det være nødvendig med regelmessig besøk hos tannlege.
Implantater er en permanent måte å erstatte tapte tenner på. Forskning og dokumentasjon på området viser gode langtidsresultater
Et implantat er laget i titan og er formet som en skrue. Implantater opereres inn i kjevebenet hvor de utgjør et solid feste til flere typer tannerstatninger. Broer, kroner eller proteser kan festes med implantater.
Vi har lang erfaring med tannimplantater. Siden 60-tallet har man behandlet med implantater på pasienter. Det finnes i dag mennesker som har hatt sine implantater i hele 30 år. I Tannboden har vi satt inn over 800 implantater.
Vi har en dyktig tannkirurg som til vanlig arbeider på sykehuset i Trollhättan i Sverige, som regelmessig besøker våre klinikker og utfører implantatkirurgi. I Sverige har de jobbet med implantater i større omfang enn i Norge, og ligger langt foran i den teknologiske utviklingen.
Implantatbehandling. Muligheter og begrensninger
Ved implantatbehandling erstatter vi en eller flere tenner med implantater. Dette er spesielle titaniumskruer som blir satt inn i kjeven, og fungerer som en kunstig tannrot. Oppå implantatet setter vi tannerstatninger. Av disse har vi flere ulike typer.
Ett implantat
– Her setter vi på en krone, en tann laget av tanntekniker av gull/porselen eller rent porselen.
To implantater
– Separate kroner.
– Broer (som består av kroner loddet til innskutt tannerstatning uten feste i implantat).
– Proteser, som kneppes på implantatene.
Fire til ti implantater
– Broer som kan gi et minimumstannsett for en hel kjeve.
Ved innsetting av ett implantat lykkes vi ofte med å lage en tann som glir inn i tannsettet lik den tannen som er tapt. Det er ikke alltid at de nye tennene blir helt lik de gamle. Dette gjelder spesielt der tenner trekkes på grunn av tannkjøttssykdom, fordi benfestet for de gamle tennene er ødelagt. Det innebærer at kjeven er redusert. Implantatene kan ikke alltid settes der de opprinnelige tennene sto, av flere grunner. Vi nevner de viktigste grunnene:
– Benet er redusert, og vi er nødt til å sette implantatene der det finnes ben.
– I overkjeven unngår vi bihulene.
– I underkjeven må vi ta hensyn til en nervekanal som går på siden av kjeven, og som ofte legger sterke begrensninger i mulighetene for å sette inn implantater.
– Foran i underkjeven går store blodkar, som det er farlig å punktere.
Hvis vi bare setter inn ett implantat i en ellers intakt kjeve, er det ofte ikke noen begrensinger. Hvor kjeven er delvis ødelagt av tannløsningssykdom, kan det være store begrensninger. Om vi skal si noe generelt, så er det noen tommelfingerbetraktninger vi kan gjøre:
Tannimplantater i underkjeven
I underkjeven er er benet ofte relativt solid. Som oftest kan man sette inn implantater mellom hjørnetennene, lenger bak er begrensningene ofte mangel på ben, eller nervekanalen.
Tannimplantater i overkjeven
Overkjeven har ofte et noe løsere ben enn underkjeven. Ofte er det begrensninger på sidene, hvor bihulene kan komme langt ned. I noen tilfelle kan man legge inn materiale som gir ny bendannelse i bihulene. Dette koster ekstra, og gjør at behandlingstiden utvides vesentlig.
Det første vi ser på, er pasientens medisinske status. Noen sykdommer gjør det umulig å sette inn implantat, det kaller vi absolutt kontraindikasjon. Andre sykdommer gjør at prognosen blir dårligere. Det innebærer at av et stort antall pasienter vil det være større fare for komplikasjoner hos noen av disse pasientene. Dette kalles relativ kontraindikasjon. Her må pasienten vurderes i helhetlig sammenheng, om det er forsvarlig å sette inn implantat eller ei.
Alle pasienter er forskjellige. Det er derfor vanskelig, eller umulig å sammenligne pasienter. Det som fungerer godt for én pasient, kan være umulig for en annen. Derfor bør man være forsiktig med å sammenligne pasienter.
Pasienter som skal ha implantat hos oss, må signere på at de har lest og forstått dette.
Mange prosent av befolkningen har tannlegeskrekk. Dette er angst og ubehag som oppleves før tannlegebesøk. Det kan være så alvorlig at tannlegebesøk unngås, til tross for smerter og ubehag. Smertene og ubehaget kan være så alvorlig at de er invalidiserende og reduserer livskvaliteten.
Det finnes hjelp å få. I vårt tilbud inngår:
Vanlig bedøvelse, intravenøs sedasjon og lystgass, behandling i narkose, hypnose og kognitiv terapi. Vi har bred erfaring med pasienter med tannlegeskrekk.
Sykdomsprosesser i tennene kan spre seg til kjevebenet og resten av kroppen. I noen tilfeller kreves kirurgiske inngrep for å løse pasientens problemer. Vi har en dyktig tannkirurg som til vanlig arbeider som leder av Øre-Nese-Hals avdelingen på sykehuset i Trollhättan i Sverige. Han besøker regelmessig vår klinikk og utfører implantatkirurgi.
Utbredte behandlinger
Noen av de vanligste tannkirurgiske behandlingene er trekking av jeksler og visdomstenner. Implantatoperasjoner er en annen form for behandling. I disse tilfellene festes det små metallskruer i kjeven som fungerer som tannrøtter. På disse tannrøttene blir kunstige tenner, protetiske tannerstatninger, plassert.
Bensvinn er en av de mer alvorlige følgene av manglende tenner, og i disse tilfellene må kjevebenet bygges opp på nytt. Vi har idag metoder for å bygge ben hos pasientene.
Ved større betennelsestilstander i kjeven, hvor deler av kjeven er spist opp, skreller vi ut det betente vevet med en operasjon.
Av og til er det også aktuelt med kirurgi i forbindelse med tannreguleringen, eksempelvis når man har kommet for sent i gang med tannreguleringsbehandlingen.
Vi i Tannboden har kompetansen til å utføre de fleste kirurgiske inngrep, og henviser deg til spesialist når vi vurderer at det er behov for det.
Røntgenbildene er et av tannlegens viktigste redskaper. Med tannrøntgen kan man finne skader som ikke er synlig for det blotte øye. Hos Tannboden bruker vi bare digital røntgen, som gir raskere og mer effektiv behandling. Disse bruker også en betydelig mindre strålingsmengde, noe som gjør røntgenbehandlingen ufarlig for deg som pasient.
Typer røntgen hos Tannboden
Vi benytter oss i hovedsak av 3 typer røntgen. Enkeltbilder og helkjeverøntgen eller OPG (orthopantograf) samt 3-D røntgen (Computer tomografi eller CBCT). OPG er et stort røntgenbilde som viser hele underansiktet i ett bilde. Dette gir en enestående mulighet til å diagnostisere både i tenner, ben, munnhule og kjeveledd. OPG kan tas før behandlingen begynner. Dette suppleres med enkeltbilder av enkelttenner, som tas mens pasienten ligger i stolen. Til sammen gir dette tannlegen et svært godt bilde av statusen til pasientens tenner. 3-D røntgen er det mest avanserte, som gir mulighet for findiagnsotikk, ved at vi kan få frem bilder fra inne i ansiktsskjellettet. På den måten kan vi diagnostisere tilstander vi ikke kunne se for noen år siden.
Hva kan vi lære av røntgenbilder
Prinsippet for røntgen er enkelt. Røntgenstrålene absorberes av masse som strålene treffer. Treffer de metall, blir alle strålene spist opp, og tegningen på bildet blir hvit. Om røntgenstrålene treffer luft, går de uforandret gjennom og bildet er mørkt. Om tannsubstans går tapt på grunn av karies (tannråte) eller kjeveben går tapt på grunn av tannkjøttbetennelse, får vi mørkere felter i tannen eller benet. Videre blir det også gjerne avvik i fasongen på tannen eller kjevebenet. Det vi ser etter er mørkere skygger eller avvik i form eller fasong.
Vi tar imot pasienter til enkeltbilder og OPG.
