Lov om folketrygd av 28. februar nr. 19 skal bidra til å gi økonomisk trygghet for hele befolkningen ved blant annet å kompensere for særlige utgifter ved sykdom og skade.
Utgangspunktet er at den voksne del av befolkningen selv skal betale for behandling hos tannlege eller tannpleier. Hensikten med loven er å gi hel eller delvis støtte til den del av befolkningen med særlige tannbehandlingsbehov.
Eksempler du kan få støtte for er:
Tannlegeskrekk
Personer som lider av sterk tannlegeskrekk, og som av den grunn ikke har mestret å ta vare på egne tenner og har fått et stort tannbehandlingsbehov. Dette har vært praksis de siste årene, frem til desember 2017. Da ble det blitt kraftig strammet inn. Dette er nå i prinsippet tatt fra privatpraktiserende tannleger, og overført til det offentlige. Men de har sannsynligvis verken erfaring eller kapasitet til å dekke behovet.
Komplisert tannkirurgi
Tannkjøttbetennesler
Medfødt manglende eller svake tenner
Store slitasjeskader f.eks. grunnet tanngnissing og syreskader
Munntørrhet og stort behandlingsbehov grunnet dette
F.eks gir en del medisiner og sykdommer munntørrhet, som igjen fører til at man er langt mer disponibel for kariesangrep.
Yrkesskader
Tannskader grunnet ulykket
Manglende evne til egenomsorg
Sjelden medisinsk tilstand
Personer med tannløs underkjeve
HELFO kan yte stønad til personer med helt tannløs underkjeve. Man kan under gitte forutsetninger få støtte til å sette inn to implantater for å feste en løs eller ikke fungerende protese. På denne måten kan man feste protesen så den sitter stabilt og godt i munnen.
Vi registerer dine generelle helsopplysninger , og vil opplyse om og være behjelpelig med søknad om bidrag til tannbehandling hvis det er grunnlag for det.
Ytelsene beregnes utfra Helsedepartementets egne satser. Disse er lavere enn våre takster. Grovt sett får du dekket cirka 50% av behandlingskostnaden for en behandling som kommer inn under reglene til HELFO. I noen tilfeller mer.
Dersom man lurer på om man oppfyller krav for støtte, bør man spørre tannlegen sin. Det er tannlegen som vurderer om vilkårene for støtte til tannbehandling er oppfylt, men det kan også trenges dokumentasjon fra lege eller annen relevant spesialitet for at refusjonen skal gjelde.
HELFO gir stønad til tannbehandling etter fastsatte takster. Vær oppmerksom på at tannlegens pris oftest er høyere enn folketrygdens takster, og at det da blir et mellomlegg som man alltid må betale selv.